Det blå babycall lyset stråler mot meg, klokken er halv 8. Lille gull er våknet. Min kjære er snill å skifter bleie på lille gull og finner frem flasken. Det har hvert en lang natt, så godt med snille menn. Lille gull roer seg med en gang han får mat. Og han sluker hele flasken sin. Flinke lille gull, og helt uten å gulpe. Så skifter vi klær på han, fordi vi skal nemlig på lekeland i dag. Skal treffe masse andre mødre med små barn, sosialisere oss begge to. Legger han i sengen vår, med kluter rundt han. Han sutrer litt men finner seg til ro.

Jeg setter på oppvaskmaskinen, slik at jeg får vasket flaskene, da er den ferdig når jeg kommer ut av dusjen og da er det bare å sterilisere dem i mikroen. Føler jeg har full kontroll. Koser litt med lille gull førjeg hopper i dusjen. Skyndter meg så godt jeg kan. Kommer ut av dusjen og lille gull sutrer litt i senga. Så snakker litt med han, da blir han så glad igjen. Jeg får stelt meg, kledd meg, og holder på å ta på meg maskara da jeg hører verdens verste lyd.

Lille gull spyr, og ikke lite heller, all melken kommer fykende ut over hele senga vår, som jeg skiftet sengtøy på i går. Alt er fullt i melk. Kjenner det koker. Okei, legger lille gull på stellebordet, av med alle klærne, ny bleie får han også i samme slengen. Legger han på et håndkle i den tørre delen av sengen. Drar av det væte sengtøyet, og vasker litt. Ser bort på lille gull som ligger å smiler for seg selv. Finner frem nye klær til han, og leger han tilbake i senga. Endelig kan jeg få føne håret mitt.

Så er det ned i stuen, legger lille gull under babygymmen, og fyker ut på kjøkkenet. Nå må jeg sterilisere flasker. Dette går heldigvis fort. Lille gull ser ut til å storkose seg på pingu babygymmen sin. Men nå sutrer han igjen, er nok sulten siden al maten ligger igjen på sengen min. Får bare innstille meg på at vi enda går på lille gull tid.