31 Day Blog Challenge - Day 9

  • 06.02.2013 - kl.10:26

EN VANSKELIG TID I LIVET MITT

Det har vrt flere vanskelige perioder i livet mitt, og veldig mangen av dem er alt for private til at jeg vil fortelle om dem p internett. Men hele 2012 var en veldig vanskelig periode i mitt liv. Det hele begynnte med at pappa fikk blodpropp i lungene i februar/mars en gang. Det var utrolig vanskelig se den store sterke pappa'en sin like syk p en sykehus seng.S ble jeg gravid, og dette var jo en kjempe nyhet. Men etter hvert begynnte problemene med arbeidsplassen. Jeg fikk nesten ingenting utbetalt av feriepengene mine, da det oppstod en kjempe misforstelse. S nektet jobben tilrettelegge for meg, og jeg ble fortalt at enten s jobbet jeg fullt eller var fullt sykemeldt. Dette var veldig tungt da jeg egentlig nsket arbeide s mye som mulig. Men ryggen slo seg vrang og bekkenlsningen kom tidling.

Skatte pengene kom heller ikke i juni, s det ble ganske trangt om penger da jeg ikke hadde ftt ferie penger og ingen av oss fikk skattepengene. Jeg ble fullt sykemeldt fra og med august, da orket jeg ikke mere trer, og ikke mere krangling med sjefen. I oktober skjedde det aller verste. Min pappa ringte og sa at mamma var blitt kjrt til sykehuset. Jeg og pappa kjrte rett til akuttmottaket, og tenkte ikke at det kunne vre noe alvorlig. Men da de kom hentet oss var det tydelig at det var veldig alvorlig. Mamma l likblek og nesten ikke ved bevissthet p en bre. Legen kunne fortelle at hun hadde en hjernehinne bldning, og den mtte stoppes med en gang. S dermed mtte hun flys direkte til Bergen. Sykepleierne prvde finne flybilletter til pappa, da det ikke var plass til han i helikopteret.

Men dette var en lrdagskveld, og ingen fly gikk. S da mtte han kjre. Min kjre var kommet ned for sttte oss, og han tilbydde seg bli med pappa til bergen slik at han skulle slippe kjre alene. De kjrte fr mamma ble satt i helikopteret. S der stod jeg, gravid og usikker p om mamma kom til overleve. Etter at de hadde satt henne p helikopteret, fikk jeg en kompis til komme hente meg, da jeg absolutt ikke var i stand til kjre bil. Mens jeg ventet p han, mtte jeg ringe mormor og morfar for informere om hva som hadde skjedd. De hadde samme morgen reist til Spania. DE hadde akkuratt landet og satt p transfer bussen da jeg ringte. S ble oppgaven f kontroll p smsskene mine og f fortalt dem hva som hadde skjedd og hvordan det gikk.

Jeg fikk plassert dem vekk hos noen venner, da jeg hadde store problemer med kontrollere meg selv. P natten fikk vi beskjed om at hun var blitt opperert og at under opperasjonen hadde det oppsttt noen komplikasjoner. Hun hadde i tillegg til hjernehinne bldningen, ftt blodpropp og slag p lillehjernen. Men de hadde ftt henne stabil og skulle ha nok en operasjon senere p dagen. Min kjre ble i bergen til sndags kveld, da kom han hjem til meg. Og vi flyttet inn til mine foreldre for ta vare p sskene mine. Mormor og morfar jobbet febrilsk med komme seg hjem. hele tiden suste det vonde tanker om at mamma kanskje ikke kom til overleve og viss hun overlevde hvordan kom hun til vre. Tenk om lille gull skulle vokse opp uten en mormor.

Men mamma er en fighter. Hun kom seg kjempe bra, men vi mtte bare vente se hva etter effekten av alt dette kom til bli. Mormor og morfar kom seg endelig hjem fra spania, og vi kunne flytte hjem igjen. Pappa ble vrende i bergen til de flydde mamma ned til SUS. Hun var i bergen i to uker. Mamma er helt frisk n. Men jeg og min kjre var p besk p sykehuset i bergen da hun var der. Og da klarte jeg falle rett p ryggen, s vi mtte inn se om lille gull hadde det fint. Og nr vi var komt hjem havnet jeg i en bil ulykke som kondemnerte bilen min. S da bar det inn p sykehuset igjen. I tillegg til alt dette har min morfar begynnt vise tydelige tegn p alzheimer/demens.

Etter fdselen var ogs spesiellt tung. Da jeg hadde enorme smerter etter keisersnittet. Men de p barsel avdelingen fortalte meg bare at jeg ikke skulle klage, det skulle gjre vondt etter et keisersnitt. S da vi ble sendt hjem, l jeg grt og vrei meg i smerter i over et dgn. Da tok vi turen inn p legevakten. De mlte en sekning, og den var p 157. S jeg ble innlagt med en gang og mtte f antibiotika intravanst. Jeg fikk ikke ha med lille gull, han var da 5 dager gammel. S min kjre ble alene pappa. Jeg var innlagt p sykehuset i en uke, ble utskreven p julaften, og fikk masse antibiotika med meg hjem. Det var en vond og trist jul. Klarte ikke gjre s mye fr rett rundt nyttr.

Jeg mistet de 3 frste ukene i lille gulls liv fordi barsel avdelingen mente jeg suttret. Hadde de bare mlt sekningen hadde de sett at noe var galt. Jeg l med livmor betendelse. Jeg er kjempe bitter p dem og har hvert i samtaler med helsesster om dette. Og skal henvises til fdepoliklinikken for f snakket ut om alt som skjedde.

Man kan tryggt si at 2012 var et dommedags r for meg og min familie. Men vi fikk lille gull, og han gjorde hele ret verdt det.

Emmy

06.02.2013 kl.10:39

Hei, feelmyheart

Jeg ville bare si at du har en nydelig blogg :)

~ Cassandra ~

06.02.2013 kl.10:40

Emmy: tusen takk :)

sofie

06.02.2013 kl.11:42

Du har en meget kjekke blogg. Elsker lese bloggen din

~ Cassandra ~

06.02.2013 kl.14:43

sofie: tusen takk :D
Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits