~ Fdepoliklinikken ~

  • 27.02.2013 - kl.12:44

I dag ringte sykehuset sa at jeg har ftt time hos fdepoliklinikken. Jeg har blitt henvist dit via helsestasjonen og jordmor. Dette er p grunn av mye bitterhet og sinne over mitt opphold p barsel klinikken. Mye gikk galt og mye kunne vrt unngtt. Og jeg nsker at de p barsel avdelingen skal f vite hva som faktisk skjedde, slik at de kan lre av dette og ikke minst komme med en beklagelse.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ble innlagt p sykehuset 5 dager etter fdsel med livmrobetendelse. Historien er nok litt mer komplisert enn som s. Det hele begynnte vell egentlig da jeg l p oppvkning etter keiesersnittet. Jeg fikk ikke ligge der alle timene som jeg hadde krav p, fordi de hadde fullt, s jeg ble bare trillet opp p barsel. Da hadde jeg enda masse ledninger og fikk masse medisiner gjennom veneflon.

Da vi kommer opp p barsel avdelingen s fr jeg en jordmor/barnepleier som ikke hvet hvordan hun skal henge opp drypp posene mine, s jeg blir liggende i over 20 minutt med en maskin som bare str piper. S skal hun mle blodtrykket mitt, og klarer da sprenge den ene veneflonen min. Noe som gjr dritt vondt, og gjr at det kommer masse blod ut av hnden din. Men det var ikke det som var problemet. Utover kvelden begynner smertene bli helt jvlige. Jeg gir beskjed, og fr noe tabeletter som jeg skal ta. En time etterp er smertene bare blitt verre, og jeg spr om hjelp.

Trene bare triller, og jeg klare ikke trekke pusten skikkelig pga av smertene. Men det eneste jordmoren kan gi meg er mer paracet. Jeg ber henne om dra til helvete, p dette tidspunktet har jeg s vondt at jeg skriker etter morfin og truer med hoppe ut av vinduet. S hun henter en lege som absolutt skal trykke meg p magen. Dette resulterer i smerter som nesten gjr at jeg besvimer, jeg er likblek, grter og skriker i smerte. Men legen vil ikke gi meg nor, det skal gjre vondt etter et keisersnitt sier de.

Smertene blir bare verre og verre. Og jeg klarer bare fokusere p en flekk i taket og kan ikke bevege meg en milimeter uten tro at jeg skal d. Jordmoren nekter enda gi meg sterkere medisiner. Men hun vil sette en spryte i magen p meg som skal hjelpe mot blodpropp. Da klikker det for meg, og jeg nekter ta den spryten. Og sier at jeg hper jeg fr blodpropp for kanskje de da vil hjelpe meg. Etter 2 og en halv time med dette s kommer hun endelig inn med en morfin spryte. Og da gir hun meg et valg. Viss du vil ha denne spryten s kan du ikke amme, s du m velge mellom amming eller smertestillendes. Da ba jeg henne om stappe hele ammestyret en viss plass, og sette den jvla spryta fort som f###.

Jeg sovnet nesten umidelbart etter dette. Ble vekket mitt p natten av at de kom inn med lille gull og sa at jeg mtte vre med ham, s gikk de ut. S der stod den lille trallen med lille gull oppi. jeg klarte ikke bevege meg pga av smertene, klarte ikke lfte ham ut av kurven og klarte ikke heise meg opp av sengen. Jeg plinget utallige ganger p dem og til slutt kom de bare inn plukket han opp og la han i armene mine. I lpet av natten var det ogs kommet enda en kvinne inn p rommet mitt.

P morgene s kom de inn rsket ut kateteret og sa at n skulle jeg opp g. Jeg grt i fortvilelse, men de ba meg om slutte sutre, det skulle gjre vondt etter et keisersnitt. De dro meg opp og trene trillet. Men jeg tenkte at okei, viss det skal gjre s vondt s skal det vell det. S jeg kjempet meg gjennom smertene og fikk kommet meg inn i dusjen. Her klarte jeg ikke st oppreist og mtte sitte p krakken hele tiden og mtte plinge for f hjelp til komme meg opp. Og da virket de bare irriterte da de kom for hjelpe.

Etter det turte jeg ikke spr om mer hjelp. Jeg l bare inne p rommet mitt grt. Ba alle i familien om komme p besk slik at noen alltid kunne holde lille gull. Jeg klarte nemlig ikke lfte han, og hvertfall ikke bre han. Jeg sov sittendes, fordi jeg ikke kom meg ut av sengen viss jeg la den ned. Ikke en gang gjennom hele oppholdet spurte noen om hvordan jeg hadde det, om jeg hadde vondt, eller tilbude meg f snakke med en lege.

De tok blodprver hver dag for sjekke blodprosenten, siden jeg hadde mistet s mye blod under keisersnittet. Men de mlte aldri crp'en min. Den 4 dagen s spurte de om jeg ville reise hjem selv om blodprosenten enda var lav. Jeg sa ja, for jeg orket ikke vre der lenger, de dmmende blikkende gjorde at jeg ikke snket vre der lenger. S vi reiste hjem. I et dgn grt jeg. Jeg kom ikke opp trappene hjemme, klarte ikke ligge i min egen seng, fikk ikke i meg mat, klarte ikke g p toalettet uten skrike i smerte. Etter et dgn dro jeg til legevakten.

Da ble crp'en mlt til 157. Den skal normalt ligge p under 10, en forkjlelse er p rundt 40. S jeg ble umiddelbart innlagt, og fikk satt ny veneflon for f antibiotika intravanst. siden jeg ikke ammet fikk lille gull ikke vre med. Og min kjre ble alene pappa over natten. Jeg l en uke p sykehuset, og fikk reise hjem p julaften, da var crp'en p 98. Grensen for kunne sende noen hjem er 100. Jeg ble da sendt hjem med en hestekur med tabeletter. Jeg hadde fortsatt en del smerter og det var lite jeg klarte gjre. Ble ikke skikkelig meg selv igjen fr ut i januar.

Jeg mistet de 3 frste ukene i min snns liv fordi barsel avdelingen ikke tok meg serist. Det hadde tatt dem 3 minutt for mle crp'en. Men nei, alt de s var en jente som suttret om smerter, ikke ville amme, ikke ville holde sin egen snn og som grt hele tiden. Men ikke en av dem spurte hvorfor. Jeg er utrolig bitter og sint. Jeg begynner grte nr jeg tenker p det. Og kjenner at jeg har lyst marsjere inn p barsel og fortelle dem hvor skapet skal st.

Jeg har noen bilder fra det dgnet jeg l hjemme, men de nsker jeg ikke dele her. Men jeg har ingen farge i ansiktet, jeg er rett og slett likblek. Jeg kan ikke forst at en avdelig som skal ta vare p nyfdte, kan glemme ta vare p moren. Jeg hper at ingen andre opplever dette. Og det er mye derfor jeg skal i samtale med fdepoliklinikken. Bde helsestasjonen og jordmor har anbefalt meg f snakket ut om dette her. Viss ikke s kan det skape mye problemer ved neste graviditet.

S i lpet av neste uke skal vi inn for f snakket om allt, s fr vi se hva som kommer ut av det.

Terese Svendsen

27.02.2013 kl.14:36

s utrolig flt! Selv kom jordmdrene og barnepleierne til emg med glede hver gang jeg plinget - noe som var ofte! og jeg hadde bare stlhet i kroppen etter fdsel, trr ikke tenke p hvordan du hadde det!

veroniicab

27.02.2013 kl.20:41

Uff! Dette var forferdelig lese : ( Jeg hper virkelig at de kommer med en unnskyldning! Det fortjener du ...!

maritaextensions

04.03.2013 kl.20:23

herregud!! Typisk norsk helsesystem!!! Syns det er utrolig uheldig att noe snt skal skje deg.. Hper du har det bedre n, og att alt gr bra med deg lille babyen :/

Litt utenfor tema, men var selv p sykehus i jula, og de hadde ikke plass legge meg inn. Hadde s ryggsmerter att jeg kom meg ikke opp av verken seng eller spiste, men fikk bare med tabletter hjem:) Virker som det er det eneste de er gode p :) Er veldig mange som har problemer med norsk helsevesen.. De burde serist ta seg sammen! i det minste stole p de menneskene de har som pasienter. Att de ikke ga deg morfin nr du l der i trer er helt skrekkinslagende syns jeg.. er det virkelig mulig!!!

~ Cassandra ~

04.03.2013 kl.21:04

maritaextensions: Alt er fint med meg og lille prinsen n, Jeg hper at dette mtet jeg skal i, gir lrdom til sykehuset og barselavdeling. Og at de tar dette med seg slik at andre slipper oppleve noe lignende
Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits