Et s alt for rlig innlegg

  • 11.01.2014 - kl.09:53

Ja n har det seg slik at jeg har flelsen av at bunnen er farlig nrme. Maskineriet gr p konstant tomgang og hodet er fullt av en enorm skyldflelse og masse drlig samvittighet. Svn er et fremmedord og fri bevegelighet har blitt en nske tanke. Jeg vet ikke lenger hvilken ende jeg skal prioritere mest. Klr blir ikke vasket fr dunken renner over og bde mann og barn er tom for truser og klr, huset flyter, badet skulle vrt vasket og kjrligheten skulle vrt pleiet. Men denne mammaen har ikke noe mer gi. I gr brt jeg helt sammen. Energien tok helt slutt, og jeg ringte grtende og fortvilet til min kjre og sa han mtte komme hjem for hjelpe med hente skatten i barnehagen.

For det er slik det har blitt, jeg klarer ikke, orker ikke en gang hente han alene. Samvittigheten gnager i alle kanter. Jeg er ikke nok tilstede for min kjre snn. Jeg orker ikke, vil heller bare sove. Men jeg prver s godt jeg kan, s det blir snn halvveis, noe som han merker godt og da vil til meg hele tiden. Og dette gjr meg s utrolig trist, og flelsen av vre verdens verste mamma kommer snikende nesten daglig. Det samme gjelder for det lille magetrollet. Jeg fr ikke nok svn, jeg spiser s absolutt ikke nok i lpet av en dag. Jeg sitter for mye i ro, da bekkenet og ryggen ikke tillater aktivitet. S da gr tankene ofte til om hun har det bra, vokser hun som hun skal, gjr jeg noe galt. Jeg fr like drlig samvittighet hver gang jeg m ta sterke medisiner for migrene anfallene mine, stakkars lille magetrollet mitt, dette kan ikke vre bra.

Og for ikke snakke om den drlige samvittigheten ovenfor min kjre, fantastiske mann. Han hjelper til s godt han kan, og allikevel krever jeg bare mer og mer. Kjrestetid finnes ikke og intimitet er et fremmedord. S alt for mange forhold overlever ikke flere barn. Skal det g slik med oss ogs, skal jeg bli alene mamma til to sm. Tankene surrer hele tiden. Grten kommer ofte, fortvilelse over ikke strekke til, flelsen av ikke vre nok. P toppen av alt dette ligger konomien. Har vi nok penger, fr vi rd til alt som lillesster trenger. S jeg prver lage ting selv, for spare penger. Noe som er kjempe gy og gir en fantastisk mestrings flelse. Men det er ikke alt jeg kan lage selv, noe m kjpes. Min kjre sier at alt ordner seg, men allikevel kan jeg sitte oppe midt p natten hvor jeg tmmer sparegrisen ut over spisebordet. Bare for oppdage at 1 kroninger veier mye mer enn de faktisk har i verdi.

Dette er s absolutt ikke ment som et syns synd i meg innlegg, det er mer ment som et innblikk i min ikke s alt for perfekte hverdag. Det er tungt vre gravid, hormoner som er ute av kontroll og et hodet fullt med tanker. Det aller strste problemet er mangel p svn og energi. Med litt energi kunne jeg kommet s mye lenger og alt hadde nok ikke fltes s utrolig hplst. S da har jeg funnet ut at jeg nsker meg en slik Dolce Gusto kapselmaskin. Jeg liker nemlig ikke vanlig kaffe, smaker gammel jord spr du meg. Men slike fancy kaffe drinker liker jeg kjempe godt. Og jeg misunner dem som kan samle litt energi p morgen kvisten med en god kopp med kaffe. Dette er nok ikke lsningen men heller et lite lys i tunnelen. Bare s utrolig dumt at herligheten som jeg nsker meg koster 1000 kr, noe som bare er latterlig mye penger for oss akkurat n. S derfor kommer mitt nske til nissen, tannfeen, pskeharen og alle andre som man kan sende inn nsker til. Denne str hyest p nskelisten til en s alt for sliten mamma.





Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits