Da prinsesse Helle kom til verden

  • 04.06.2014 - kl.12:15

Denne fdselshistorien kommer til bli detaljert og totalt uten filter. S du er herved advart og leser videre p eget ansvar. Noen klokkeslett er jeg ikke helt sikker p, men det fr heller bare vre.

Det hele startet p 17 mai, jeg var p overtid, dritt lei og alt var bare tungt. Masse kynnere og enda mer nedpress. Utover kvelden hovnet den ene foten min skikkelig opp og jeg hadde ftt beskjed om ha lav toleranse for ta kontakt med fden. Da med tanke p at jeg l litt i faresonen for svangerskaps forgiftning, og fordi jeg hadde det sist gang med storebror. S jeg tok en liten telefon til fden i 9 tiden p kvelden og fikk beskjed om ta meg tur inn. Vi ringte mamma som kom og skulle sitte barnevakt imens. Tok ikke med oss fdebagg, da vi regnet med bare bli sendt hjem igjen. Da vi kom frem ble jeg satt p en ctg mler, hvor de kunne se at jeg hadde sm rier som kom smlig regelmessig. De tok blodprver for sjekke om det var sv.forgiftning, og jeg ble sendt inn til legen for ta en ultralyd. Her mlte de den foten som var hoven til vre hele 1 cm strre enn den andre. Prinsessa hadde det helt fint inne i magen, og mens vi frst var der tok legen et skikkelig tak og strippa meg skikkelig. I hp om at kroppen min skulle sette i gang en fdsel av seg selv. Blodprvene kom ogs tilbake negative for sv.fogiftning. Men da var det plutselig mistanke om blodpropp, s jeg fikk beskjed om at jeg mtte bli der over natten og at jeg skulle ta ultralyd av foten p sndags formiddag. Fikk ogs to spryter med blodfortynnende satt rett i magen, i tilfelle jeg hadde blodpropp. S ble jeg frt opp i 7'ende etasje for sove. (i 7'etasje p SUS er det 3 avdelinger, en for innlagte gravide, et fdeloft hvor man fder al naturel, og barsel for de som har fdt med keisersnitt eller andre komplikasjoner.)

Da jeg kom opp dit fikk jeg lne en lader til tlf min og la meg til sove. Men da begynte jeg f ganske s gode rier, s de satte p en ny ctg mling og jeg fikk varmeputer til ha i ryggen. Det ble lite svn mellom riene, men de tok seg aldri helt opp. Men utover dagen ble jeg sendt p ultralyd og fikk beskjed om at jeg ikke hadde blodpropp, men bare masse vann i foten. De ble enige seg i mellom at jeg skulle reise hjem og vente p at riene skulle ta seg opp, vi hadde uansett time til overtidskontroll mandags morgen. S enten kom jeg inn igjen i lpet av dagen eller natten, eller s mtte jeg opp til timen min. Jeg reiste hjem og hpte p at riene skulle ta seg opp. Prinsegutten var plassert bort hos verdens beste tante Maren, litt p ubestemt tid siden vi ikke helt visste hva som skulle skje. Men dagen gikk og utover kvelden ble riene sterkere, men vi gikk la oss. Rundt klokken 1 natt til mandag klarte jeg ikke lenger sove meg gjennom riene. S jeg vandret rundt i stuen frem til klokken var ca 4, da ringte jeg fden og sa jeg ville komme inn. Vekket min kjre og pakket ferdig. Vi var vell inne p fden i 5 tiden mandags morgen. Her ble jeg nok en gang koblet til en ctg mling, denne gangen med vonde rier, s jeg satt i en stol i stedenfor ligge p benken. De mlte pning, som da var kommet til 2 cm. Og siden riene mine var spass vonde fikk jeg tildelt en fdestue, men frst fikk jeg satt en dose klyster. Fikk en fdestue som var midt i fdeavdelingen uten vindu, de hadde derimot malt et vindu p veggen for og prve gjre det litt mer koselig, hehe. Det var ogs et badekar der inne, som var noe som jeg hadde nsket meg. Vi fikk beskjed om at det kunne vre lurt f litt mat i oss, s vi tusslet ned i restauranten p sykehusets hotell for f i oss litt frokost. P dette tidspunktet mtte jeg stoppe opp og lene meg mot veggen nr riene kom. Fikk ikke i meg noe mat, men min kjre fikk heldigvis fullt opp tanken litt. Tilbake p fdestuen fikk jeg tappet oppi badekaret og senket meg ned i det. Det var helt okei ligge der, men fant aldri noen behagelig stilling, men l der i godt over en time. Etter badekaret begynte riene mine avta litt. Ikke styrken p dem, men hvor ofte de kom. Jeg hadde heller ikke ftt noe strre pning da klokken var blitt 12 p formiddagen. S da begynte de snakke om sende meg hjem heller. Jeg ble kjempe panisk, og grt masse. De la meg til p en ny ctg mling, og mens jeg l der kjente jeg noe som fltes ut som om vannet gikk. Sa til min kjre; Oi, enten gikk vannet eller s tisset jeg p meg. Men jordmor mente at det ikke var vannet, fordi det var slim i det og det hadde en brunlig farge, s da var det mest sannsynlig masse utflod og tegningsbldning. S de sendte meg hjem klokken 14 mandags ettermiddag.






Jeg grt masse, og var ganske s fortvilet. Riene mine var fortsatt kjempe vonde, og jeg begynte n virkelig f panikk for at alt som hadde hendt ved sist fdsel skulle gjenta seg. Men vi tok en tur p et kjpesenter for f i oss litt mat. Da vi kom hjem gikk jeg bare rundt og grt. Grt hele kvelden og var utrolig langt nede. Vi la oss i 11 tiden, og jeg sov litt mellom riene. I 4 tiden natt til tirsdag stod jeg opp for tisse, og da jeg reiste meg ut av sengen kom det masse vann ut i bindet. Gikk p doen og kunne der se at det var veldig misfarget, jeg hadde da lekket sm mengder vann siden jeg ble hjem sendt dagen fr, men ikke i samme mengde som da. Tok en telefon til fden igjen og forklarte situasjonen. De ville ha meg inn siden det n var mistanke om misfarget fostervann. Fikk vekket min kjre, og vi tok nok en gang turen inn til sykehuset. Vi gadd ikke en gang ta med oss fdebaggen opp til fden, s demotivert var jeg. La meg ned for nok en ctg mling, var p dette tidspunktet s utrolig anspent, hele meg hadde gitt opp. Jordmoren som tok imot meg var helt fantastisk, hun s med en gang at det var vannet som hadde gtt og at det var misfarget. Hun var som meg heller ikke i tvil om at det var vannet mitt som hadde gtt dagen fr mens jeg var p fden. S da nrmet vi oss faktisk grensen p et dgn ved vannavgang som er misfarget. Hun snudde seg bare mot meg og sa; n kommer du ikke ut her i fra fr du har babyen din i armene dine. I det hun sa disse ordene rullet riene inn, kroppen min slappet endelig av og jeg fikk en enorm flelse av lettelse i hele kroppen. Endelig noen som hrte p meg, endelig noen som hjalp meg. Fikk tildelt en ny fdestue, denne gangen en megastor en, med masse vinduer, var ogs badekar i denne. Her ble jeg koblet til en ctg mler, fikk satt en elektrode p hode til snuppa og fikk sjekket pning, som n var p 3 cm. Ble tilbudt lystgass, men dett er noe som jeg bare ikke orker tanken p. Klarer ikke konsentrere meg om den maska nr jeg har rier. S jeg gikk rundt meg selv og jobbet meg gjennom riene mine. Akkurat som sist s satt riene mine i lrene og i korsryggen min. Fikk ogs i meg litt frokost mens jeg gikk rundt der, prvde meg i 3 sekund p en slik fdeball, men det var absolutt ikke noe for meg. Da klokken ble 8, gikk nattskiftet av og dagskiftet gikk p. Tullet med jordmoren om at vi snakkes nok i natt igjen, noe hun bare lo vekk med at aldri at det skjer. Hehe, fikk inn en kjempe koselig jordmor student og en jordmor som skulle flge henne.





De mente at i og med at riene mine var s vonde som de var og at jeg ikke hadde kommet s mye lenger enn til 4 cm (som de mlte meg til), s burde jeg f en epudiral. Jeg ville ha en epudiral, men ville egentlig ikke ha den s tidlig i fdselsforlpet, men kroppen begynte bli ganske s sliten, s jeg takket ja. Fikk satt inn den j#### veneflonen, som jeg bare hater over alt p jord, og jordmoren ringte etter anestesilegen. Vet at det fort kan bli litt venting p f epudiral ut i fra hvor travelt det er. Men det gikk serist ikke mer enn 5 minutt fr de kom med vidunder tralla si. Og dette var en mann som hadde satt en del epudiraler i sitt liv. Sist gang med storebror s tok de seg kjempe god tid og forklarte meg hele tiden hva de gjorde. Men denne karen bare satte i gang og det hele var over p mindre enn 5 minutter. Hadde dette vert min frste gang s hadde jeg nok syntes at det var ganske s ubehagelig, men jeg fikk jo to epudiraler med storebror og visste godt hva de gikk i. S det var egentlig ganske s flott at det hele var over p s kort tid. Fikk epudiralen i 9 tiden p tirsdags morgen. Da klokken var blitt 12 s gikk en tiltaksliste inn siden at fostervannet var misfarget, de mente at jeg fortsatt bare var p 4 cm, s jeg mtte n bli satt p riestimulerende drypp for prve f fortgang p ting. N hadde ogs den ene foten min mistet helt flelsen, s det ble mye morsomheter nr det skulle sjekkes pning og nr jeg skulle kave meg inn p toalettet. Ikke lett med en fot man ikke fler at man har, hihi. Da klokken ble 15 sa tiltakslisten at det skulle kontaktes en lege. Da hadde jeg ogs ftt satt p en ny elektrode p hodet til prinsessa siden den frste ikke virket s bra. Legen kom og hun konkluderte med at jeg bare hadde 3 cm pning og dermed ikke var i aktiv fdsel enda. Jeg kjente hele kroppen knakk sammen, skulle det nok en gang ende med keisersnitt, klarte virkelig ikke kroppen min fde. Legen ville da at de skulle guffe opp det riestimulerende dryppet mitt, og det skulle gradvis kes helt til maks grensen. For n ble fdselen min nok en gang sett p som en igangsetting.

Klokken 16 gikk dagskiftet av og kveldskiftet kom p. Jeg fikk n en eldre dame som jeg kjente at jeg var kjempe skeptisk til. Likte henne ikke i det hele tatt, og dette gav jeg utrykk for til min kjre, s han spurte om hun hadde lest gjennom alle papirene vre. Det hadde hun ikke, men hun skulle gjre det med en gang. Og da hun kom tilbake var det akkurat som f en ny jordmor. Hun ble n akkurat det jeg trengte. Og vi ble kjempe lettet. Rundt klokken 17 kom de inn og spurte om det var greit at jeg byttet fdestue, da det var kommet inn ei som virkelig nsket seg badekar, og jeg brukte ikke mitt. Ingen problem sa vi, det gjorde oss ingenting. Vi ble s flyttet over til fdestue 9, og det var i denne fdestuen vi var i da vi skulle ha storebror. S det var egentlig veldig koselig, og veldig fint. Dryppet mitt ble n hele tiden guffet opp, og det gjorde slik at epudiralen sluttet virke i den fotet som ikke var flelsesls. Ga beskjed om dett til jordmor, s hun sa at jeg kunne f noe ekstra doser med epudiral nr jeg hadde behov for det. S ca hvert 45 minutt mtte jeg ha en ny dose helt frem til hun kom. Helt fantastisk. Jordmor sjekket pning igjen i 18 tiden, og da var jeg endelig kommet til 5 cm, endelig i aktiv fdsel. N fikk min kjre hre p fotballkamp p radioen, mens vi snakket lst og fast om alt mulig. Det var s utrolig deilig hre 5 cm, jeg kom aldri s langt med storebror. N var det ingen vei tilbake, det skulle bli en vaginal fdsel. I 20 tiden tirsdags kveld sjekket jordmor nok en gang pning, og da var jeg plutselig kommet til hele 9 cm. Wow, plutselig gikk alt s fort, n var hun snart her. Hun l enda ganske hyt s vi skulle vente en time til fr vi sjekket pning igjen. Jeg begynte n kjenne pressriene, p tross av store mengder epudiral. Da klokken ble 21 mlte vi igjen pning, og n var jeg endelig p 10 cm, men prinsessa l enda hyt og siden jeg kunne kjenne pressriene s kunne de bare f jobbe henne nedover fr vi startet med aktiv pressing.






Da klokken ble 21:30 kom nattskiftet p igjen, og vi fikk samme jordmor som tok imot oss natten fr, helt fantastisk, og noe som vi hadde hpet p, spesielt da det ble klart at vi kom til bli der p enda et nattskift. Klokken var rundt 22:30 da vi begynte presse, jeg holdt p i 45 minutt fr kroppen min sa stopp. Jeg hadde da ingen krefter igjen, og brlte at de mtte finne sugekopp for hjelpe meg. De tilkalte lege, og mens de ventet skrudde de ned det riestimulerende dryppet mitt for prve roe riene litt. Jeg l da bare skrek nr riene kom, holdt igjen og nektet presse. Jeg var helt borte, hadde panikk og klarte ikke helt ta inn over meg smertene som raste i kroppen min. Da legen kom ba jeg dem om enten stappe henne opp igjen eller hente henne ut med keisersnitt. Men legen ville prve sugekopp. Jeg var helt hysterisk, grt, ropte og skrek. Jeg ville verken presse eller puste, tror hele meg var i sjokk. Til slutt mtte legen og 3 jordmdre sette p sugekoppen, presse begge bena mine bakover, og de ba meg om presse. De satte ogs en bekkenbunns bedvelse spryte p meg (noe som jeg ikke ville ha pga spryteskrekk, hihi), og legen sa at n mtte jeg presse for viss ikke kunne prinsessa d. Da gav jeg de siste kreftene jeg hadde, og smerten var helt ubeskrivelig. Hun kom endelig ut klokken 00:32 natt til onsdag den 21. mai.

Hun ble klasket rett opp p magen min, og p dette tidspunktet var jeg s sliten og samtidig s utrolig lettet over at smerten endelig var borte at jeg ikke enset at hun var kommet en gang. Hun pustet ikke og ble dermed tatt ut for f litt starthjelp. Etter kort tid kom de og hentet min kjre slik at han kunne f vre med prinsessa. De jobbet da med f ut morkaken, noe som jeg ikke satte pris p. Jeg var fortsatt ganske hysterisk og ville bare f fred. Da den endelig var kommet ut, fortsatte de trykke meg p magen, noe som var utrolig vondt. Jeg ba p mine knr om at de skulle la meg vre i fred. De startet ogs sy, fikk aldri vite hvor mange sting jeg fikk, bare at jeg hadde en 2 grads rift. Da de endelig var ferdig med meg mtte jeg be dem alle om unnskyldning. For all skrikingen, kjeftingen og panikken som jeg hadde utsatt dem for. De bare lo av meg og sa at det var mer vanlig enn man skulle tro. Jeg spurte ogs om de ville g banke p de andre fderommene og be om unnskylding p mine vegne. Jeg var skikkelig flau over alt, og samtidig s utrolig takknemlig for den gode jobben som legen og jordmdrene gjorde. Fantastiske mennesker alle sammen.




Etter alt dette fikk jeg ta min frste dusj, p utrolig ust ben, hehe. Vi fikk kose litt sammen p fdestuen mens de gjorde klart alle papirene. Dette tok jo en hel evighet siden at fdselen min hadde vert s utrolig lang. Vi var utrolig trtte og slitne etter flere dgn p minimalt med svn. Men klokken ble hele 4 p natten fr vi endelig ble flyttet over til barselhotellet. Jeg fikk da tabellett som skulle stoppe melkeproduksjonen siden jeg ikke skulle amme, og vi fikk endelig lagt oss ned for litt svn, hele 3 dgn etter at alt startet.








Dette var min fdselshistorie om da prinsesse Helle kom til verden. Fdselshistorien om da prinsegutten kom til verden kan dere lese her. Innlegg om barseloppholdet kommer snart. Hper at jeg ikke har skremt noen med dette innlegget. For alt i alt vil jeg si at jeg hadde en fin opplevelse etter at jeg kom inn p tirsdagen. Men jeg m si at det var en alt for lang og tung fdsel ogs. Men veldig verdt det nr man fr en s fin premie.

#mammablogg #stoltmamma #fdselshistorie

Mariann Raugstad

04.06.2014 kl.22:56

Takk for at du delte historien din. Her har jeg ligget lest, pressa med deg osv.. Haha! Kjente meg mye igjen med det du skriver. Den jordmoren du ikke likte med engang, hrtes ut som hun jeg fikk.. Fikk samme flelse av henne som du beskreiv. Men hun var ganske fantastisk likevel. Tror hun het Inga!?

Det er utrolig hva vi gr igjennom for f barn.. Men s verdt det! Kos deg masse med prinsen og prinsessa. Lurer litt p hvorfor du ikke skal amme?

Malin Hansen

04.06.2014 kl.23:13

Dette hres veldig likt ut med min fdsel :) bde med at det tok tid, misfarget fostervann, tidlig epidural og skrikingen! Godt alt gikk bra ;)

~ Cassandra ~

05.06.2014 kl.12:23

Mariann Raugstad: Hehe, jeg tror nok at mange vil kjenne seg igjen i min historie. Men man snakker mest om hvor fantastisk det f barn. Og ikkje hvor tungt det faktisk kan vre. Kommer til skrive et eget innlegg om hvorfor jeg ikke ammer :)

~ Cassandra ~

05.06.2014 kl.12:24

Malin Hansen: Hehe, ja heldigvis kom det en perfekt liten prinsessr til slutt
Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits