A whole new world

  • 14.07.2014 - kl.12:44

Ja da kan jeg se at det er noen uker siden sist jeg var her inne og gav lyd fra meg. Og det har sine grunner, jeg hper at mine lesere har valgt flge litt med p instagram, for der har jeg vert veldig aktiv i motsetting til her. Prinsessa har rukket bli nesten 8 uker allerede, vi har hatt 3 uker ferie og vi har endelig begynt finne oss til rette som en familie p 4.

Overgangen fra 3 til 4 har vert utrolig tff for oss. Bde med tanke p at jeg havnet inn p sykehuset igjen, og da brukte veldig lang tid p f kommet meg etter svangerskapet og fdselen. Og fordi vr kjre snn hadde en mye strre reaksjon p det hele enn forventet. Jeg velger skrive om dette fordi at jeg har selv googlet meg opp og ned i hp om finne tips, rd og ikke minst andre mennesker i samme situasjon. Men rundt omkring p blogger s fremstilles det meste rosenrdt og perfekt. Og jeg forstr at man nsker fremstille seg selv som den perfekte familien og den perfekte husmor/mamma. Men slik er det virkelig ikke i dette huset. Og jeg har virkelig flt meg som verdens verste mamma oppi det hele, s i hp om at andre kanskje kan finne trst og tips i mine erfaringer s kommer dette s alt for rlige innlegget.

Nr vi fikk kommet oss hjem fra sykehuset etter bde frste og andre gangen ble det klart at vr kjre prinsegutt hadde lidd under alt sammen. Ikke at han p noen mte hadde hatt det vondt, men han ble som en kasteball da det stod p som verst med bde den lange fdselen og min innleggelse etterp. Han ble plassert bort hvor det var ledig. Han gav aldri noe uttrykk for at han mistrivdes hos verken besteforeldre sine eller hos favoritt tante Maren. Men da vi fikk han tilbake ble det klart at han var blitt livredd for miste oss. Han grt viss vi var p besk hos noen, livredd for at vi skulle g fra han der, han ville ikke lenger til andre enn meg og faren, noe som var kjempe trist for alle sammen. Og s begynte han bli kjempe sint p meg. Nektet vre hos meg, jeg fikk ikke trste, mate eller kose med han. Han sparket, slo og bet meg i rent sinne og frustrasjon. Jeg grt mine modigste trer nr jeg var alene, jeg visste at dette var forbigende, men aldri har jeg hatt s vondt i hjertet mitt noen gang fr. Han foretrakk alle andre enn meg. Han ble helt hysterisk viss faren forsvant ut av synet hans, om det bare var rundt hjrnet eller p toalettet s ble han like hysterisk. Og dette var kjempe slitsomt for alle parter. Vi prvde hele tiden involvere meg, slik at han skulle se at mamma enda var der for han. Og etter en stund tilgav han meg, han testet fortsatt grensene mye mer med meg og det fltes nesten som om han straffet meg, men endelig kunne han kose med mammaen sin igjen.

Men da begynte det verste, han ble kjempe sjalu p lillessteren sin. Det ble s galt at vi ikke kunne legge henne ned hvor han kunne f tak i henne. Han kastet leker p henne, slo og trykket p henne. Dette resulterte jo i at hun konstant mtte bli holdt av en av oss, mens den andre mtte ta seg av prinsen. Vi prvde alle tips og rd, rose han hele tiden og bare kjefte viss det var absolutt ndvendig. Vi prvde introdusere henne for ham hele tiden, med varierende resultat. Noen ganger var han nysgjerrig og kunne kose litt med henne, mens andre ganger ble han bare sint og var stygg mot lillessteren sin. Vi prvde hele tiden og forklare at lillesster er liten og vi m vre forsiktige. Vi startet ogs ferien midt oppi alt dette. Og da benyttet vi anledningen til dra p masse aktiviteter som vi kunne gjre som en familie. Og i og med at hun var s liten s l jo hun bare i vognen og sov, og han fikk endelig mamma og far for seg selv litt. Vi har vert p hyttetur, lekeland, pen grd, besk, hjemme, lekeplasser, svmmehall, osv. Og litt etter litt s vi forbedring. Og n 8 uker etter det hele startet, har vi endelig blitt en FAMILIE p 4. Storebror koser og leker med lillessteren sin. Viser henne frem til alle som kommer p besk, og kan sitte snakke med henne. Og hun smiler nr hun ser han, snakker tilbake og synes at han er kjempe spennende. Det hender jo selvflgelig enda et han blir litt for hardhent, men slik er jo sm barn. Og i dag er vi endelig tilbake i hverdagen. Prinsen har begynt i barnehagen igjen, mannen er tilbake p jobb, og jeg og prinsessa har endelig begynt p permisjons livet.

Denne perioden har vert skikkelig tff, vi har fulgt alle rd og tips, vi har ftt beskjed av helsestasjonen om at vi har gjort alt rett, og endelig fr vi igjen for alt. For man fler seg ganske alene i en slik situasjon. Alle har sine meninger om hva du br gjre, men jeg har hele tiden hrt p meg selv og flgt min egen mageflelse. For noen sa at han m bare lre og ikke tenk p det. Jeg valgte ikke delta i bryllup, jeg har ikke vert p besk hos noen, jeg har rett og slett flyttet all energi og fokus over p min snn. Alt for f den gutten trygg igjen. For han har virkelig vert redd, redd for at vi skal forlate han, redd for sin plass i familien og redd for at mamma og far ikke lenger er glad i han. Og det har gjort utrolig vondt i mitt hjerte, og mange av avgjrelsene mine har nok flere undret seg over. Men for meg og min familie ofrer jeg alt.




Disse bildene av mine to nydelige skapninger er i mitt hjerte de nydeligste jeg har. Ingenting varmer sjelen min mer enn se dem sammen, se dem ha glede av hverandre, og ikke minst se dem elske hverandre. Dette var litt av vr erfaring rundt dette med ssken sjalusi. Jeg unner ingen denne opplevelsen, men jeg hper at kanskje noen som er i samme situasjon kanskje leser dette og finner litt trst i at det er nok mer vanlig enn man tror. Og jeg hper at det ikke lenger skal vre s tabu og ikke ha den perfekte familien.

Og n nr ting har roet seg litt ned s vil jeg prve vre tilbake p bloggen for fullt. Men jeg hper at dere forstr at jeg den siste tiden har nedprioritert bloggen og heller brukt all min tid p familien min. Flg oss gjerne p instagram, der oppdaterer jeg hele tiden om sm yeblikk fra hverdagen vr, @mizcy heter jeg, eller bare trykk p linken i sidebaren her p bloggen. Snakkes snart igjen :)

#mammablogg #sskensjalusi

<3

14.07.2014 kl.14:28

S mange flotte bilder du har:-)
Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits