A Wake Up Call

  • 16.10.2014 - kl.20:49

Som tobarnsmamma s er det viktig for meg skille mine to barns ulike behov. De er p forskjellige stadier i utviklingen sin, og jeg m opptil flere ganger daglig minne meg selv p at prinsessa er liten og prinsen er stor. Jeg er s heldig at jeg har en bestemt lita prinsesse som er midt i et stadie hvor ingenting er kjekt og sutring dominerer store deler av hennes vkentid for yeblikket, men slik er det. I tillegg har jeg en perfekt liten prins som er midt i 2 rs trassen. Jippi, det gr heftig for seg i heimen og det er to temmelig slitne foreldre som kl 20 synker ned i sofaen.

Men det dette innlegget sko handle om var denne fantastiske prinsen min. Han vokser og vokser, og har i det siste blitt en veldig stor gutt. Om mindre enn 2 mneder skal vi feire 2 rs dag. Han har virkelig blomstret opp den siste tiden, flere og flere ord kommer hver eneste dag. Han har blitt verdens beste storebror og har lrt seg navnet p lillessteren sin, utrolig stt og fikk det til trille trer hos meg frste gang han sa det. S absolutt ikke en hormonell mamma i dette huset. Han er hjelpsom, snill og s ufattelig st.

Men s har vi denne fantastiske 2 rs trassen som har kommet snikende inn i huset vrt. Og den er virkelig en prvelse. Han blir kjempe sint for den minste ting. Og da hiver han seg rundt mens han hyler for fulle lunger, kaster p ting og smeller med drer. Utrolig frustrerende, mens lillessteren synes at det er super festlig. Og det er ikke alltid like enkelt takle situasjonen riktig. Min lsning p problemet er som regel sette meg ned p gulvet mens han raser fra seg, og nr han er ferdig s kommer han alltid til meg for f trst, og da forklarer jeg hvorfor ting ble som de ble og s er han ferdig med det. Han m bare f lov til gi utlp for flelsene sine. Og for meg er det veldig viktig at han fr lov til kjenne p bde de sinte flelsene som de gode og kjrlige flelsene. Vil ikke at han skal gjemme p sinnet sitt og til slutt bare eksplodere.

Men noen av gangene s gjr han ting som gjr at han setter seg selv i fare. Som kaste seg ut av sofaen, eller kaster p knuselige saker, og da tar jeg meg selv i skrike NEI, rett og slett fordi jeg blir redd og skremt selv. Dette gjr jo bare saken verre og alt tar mye lenger tid. Men jeg klarer ikke endre p det, og andre ganger har man drlig tid og blir bare irritert. Men jeg prver s godt jeg kan bruke metoden som jeg beskrev over her.

Og i dag hadde jeg en slik skrike nei opplevelse. Midt i leggingen s skriker han som en tulling fordi han er overtrtt og s absolutt ikke ville legge seg. Jeg str rett utenfor dren hans og gr inn og ut for trste samt legge han ned og si god natt. Vi bruker nemlig ikke skrikekur i dette huset. Og den siste gangen jeg gikk inn var han p vei over sprinkel senga, allerede med en for over kanten, og jeg blir s redd og skriker NEI, mens jeg river han opp av senga og inn i armene mine. Hjertet mitt hoppet over et par hakk og jeg var kjempe redd, prinsen tviholdt i meg og falt til ro i armene mine. Det var da jeg husket p at den store gutten min faktisk enda er ganske liten. Og han hadde skreket s masse fordi han bare ville opp i armene til mammaen sin og f lov til sovne der. Dette er ikke noen han normalt vil eller tillater lenger, s tanken slo meg ikke helt. Men 5 minutter i armene mine og gutten sov som en ekte prins. Og bare la seg fint ned i senga da jeg la han ned.

S av den episoden har jeg lrt to ting. Det er p tide med stor gutt seng, enten budsjettet vil det eller ikke. For jeg tar ikke sjansen p at han tryner ut av sprinkelsenga si. Den siste tingen jeg lrte var at den store gutten min enda trenger mammaen sin. Jeg flte meg som verdens drligste mamma da jeg stod med ham i armene og han endelig falt til ro. Hvordan klarte jeg ikke se at det var det han s desperat skrek etter. Er jeg virkelig blitt s blind p rutiner og trass at jeg ikke ser et rop om kjrlighet. Jeg kjenner at jeg overdriver nok disse flelsene litt, for mine barn er s absolutt bortskjemt p kjrlighet, men det stakk dypt at jeg ikke forstod det med en gang.

Dette ble nok kanskje for dere et litt tullete innlegg, men jeg mtte bare f det ut en plass. S n tar denne s alt for slitne mammaen kvelden i sofaen og ber til hyere makter at begge barna sover natten igjennom og at vi ikke har enda en vkenatt foran oss.





#mammablogg #wakeupcall #storgutt #kjrlighet

Sanna

17.10.2014 kl.04:23

<3 kan skjnne flelsen s godt jeg! Du er en god mamma:)
Skriv en ny kommentar

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits