Da prinsesse Helle kom til verden

  • 04.06.2014 - kl.12:15

Denne fdselshistorien kommer til bli detaljert og totalt uten filter. S du er herved advart og leser videre p eget ansvar. Noen klokkeslett er jeg ikke helt sikker p, men det fr heller bare vre.

Det hele startet p 17 mai, jeg var p overtid, dritt lei og alt var bare tungt. Masse kynnere og enda mer nedpress. Utover kvelden hovnet den ene foten min skikkelig opp og jeg hadde ftt beskjed om ha lav toleranse for ta kontakt med fden. Da med tanke p at jeg l litt i faresonen for svangerskaps forgiftning, og fordi jeg hadde det sist gang med storebror. S jeg tok en liten telefon til fden i 9 tiden p kvelden og fikk beskjed om ta meg tur inn. Vi ringte mamma som kom og skulle sitte barnevakt imens. Tok ikke med oss fdebagg, da vi regnet med bare bli sendt hjem igjen. Da vi kom frem ble jeg satt p en ctg mler, hvor de kunne se at jeg hadde sm rier som kom smlig regelmessig. De tok blodprver for sjekke om det var sv.forgiftning, og jeg ble sendt inn til legen for ta en ultralyd. Her mlte de den foten som var hoven til vre hele 1 cm strre enn den andre. Prinsessa hadde det helt fint inne i magen, og mens vi frst var der tok legen et skikkelig tak og strippa meg skikkelig. I hp om at kroppen min skulle sette i gang en fdsel av seg selv. Blodprvene kom ogs tilbake negative for sv.fogiftning. Men da var det plutselig mistanke om blodpropp, s jeg fikk beskjed om at jeg mtte bli der over natten og at jeg skulle ta ultralyd av foten p sndags formiddag. Fikk ogs to spryter med blodfortynnende satt rett i magen, i tilfelle jeg hadde blodpropp. S ble jeg frt opp i 7'ende etasje for sove. (i 7'etasje p SUS er det 3 avdelinger, en for innlagte gravide, et fdeloft hvor man fder al naturel, og barsel for de som har fdt med keisersnitt eller andre komplikasjoner.)

Da jeg kom opp dit fikk jeg lne en lader til tlf min og la meg til sove. Men da begynte jeg f ganske s gode rier, s de satte p en ny ctg mling og jeg fikk varmeputer til ha i ryggen. Det ble lite svn mellom riene, men de tok seg aldri helt opp. Men utover dagen ble jeg sendt p ultralyd og fikk beskjed om at jeg ikke hadde blodpropp, men bare masse vann i foten. De ble enige seg i mellom at jeg skulle reise hjem og vente p at riene skulle ta seg opp, vi hadde uansett time til overtidskontroll mandags morgen. S enten kom jeg inn igjen i lpet av dagen eller natten, eller s mtte jeg opp til timen min. Jeg reiste hjem og hpte p at riene skulle ta seg opp. Prinsegutten var plassert bort hos verdens beste tante Maren, litt p ubestemt tid siden vi ikke helt visste hva som skulle skje. Men dagen gikk og utover kvelden ble riene sterkere, men vi gikk la oss. Rundt klokken 1 natt til mandag klarte jeg ikke lenger sove meg gjennom riene. S jeg vandret rundt i stuen frem til klokken var ca 4, da ringte jeg fden og sa jeg ville komme inn. Vekket min kjre og pakket ferdig. Vi var vell inne p fden i 5 tiden mandags morgen. Her ble jeg nok en gang koblet til en ctg mling, denne gangen med vonde rier, s jeg satt i en stol i stedenfor ligge p benken. De mlte pning, som da var kommet til 2 cm. Og siden riene mine var spass vonde fikk jeg tildelt en fdestue, men frst fikk jeg satt en dose klyster. Fikk en fdestue som var midt i fdeavdelingen uten vindu, de hadde derimot malt et vindu p veggen for og prve gjre det litt mer koselig, hehe. Det var ogs et badekar der inne, som var noe som jeg hadde nsket meg. Vi fikk beskjed om at det kunne vre lurt f litt mat i oss, s vi tusslet ned i restauranten p sykehusets hotell for f i oss litt frokost. P dette tidspunktet mtte jeg stoppe opp og lene meg mot veggen nr riene kom. Fikk ikke i meg noe mat, men min kjre fikk heldigvis fullt opp tanken litt. Tilbake p fdestuen fikk jeg tappet oppi badekaret og senket meg ned i det. Det var helt okei ligge der, men fant aldri noen behagelig stilling, men l der i godt over en time. Etter badekaret begynte riene mine avta litt. Ikke styrken p dem, men hvor ofte de kom. Jeg hadde heller ikke ftt noe strre pning da klokken var blitt 12 p formiddagen. S da begynte de snakke om sende meg hjem heller. Jeg ble kjempe panisk, og grt masse. De la meg til p en ny ctg mling, og mens jeg l der kjente jeg noe som fltes ut som om vannet gikk. Sa til min kjre; Oi, enten gikk vannet eller s tisset jeg p meg. Men jordmor mente at det ikke var vannet, fordi det var slim i det og det hadde en brunlig farge, s da var det mest sannsynlig masse utflod og tegningsbldning. S de sendte meg hjem klokken 14 mandags ettermiddag.






Jeg grt masse, og var ganske s fortvilet. Riene mine var fortsatt kjempe vonde, og jeg begynte n virkelig f panikk for at alt som hadde hendt ved sist fdsel skulle gjenta seg. Men vi tok en tur p et kjpesenter for f i oss litt mat. Da vi kom hjem gikk jeg bare rundt og grt. Grt hele kvelden og var utrolig langt nede. Vi la oss i 11 tiden, og jeg sov litt mellom riene. I 4 tiden natt til tirsdag stod jeg opp for tisse, og da jeg reiste meg ut av sengen kom det masse vann ut i bindet. Gikk p doen og kunne der se at det var veldig misfarget, jeg hadde da lekket sm mengder vann siden jeg ble hjem sendt dagen fr, men ikke i samme mengde som da. Tok en telefon til fden igjen og forklarte situasjonen. De ville ha meg inn siden det n var mistanke om misfarget fostervann. Fikk vekket min kjre, og vi tok nok en gang turen inn til sykehuset. Vi gadd ikke en gang ta med oss fdebaggen opp til fden, s demotivert var jeg. La meg ned for nok en ctg mling, var p dette tidspunktet s utrolig anspent, hele meg hadde gitt opp. Jordmoren som tok imot meg var helt fantastisk, hun s med en gang at det var vannet som hadde gtt og at det var misfarget. Hun var som meg heller ikke i tvil om at det var vannet mitt som hadde gtt dagen fr mens jeg var p fden. S da nrmet vi oss faktisk grensen p et dgn ved vannavgang som er misfarget. Hun snudde seg bare mot meg og sa; n kommer du ikke ut her i fra fr du har babyen din i armene dine. I det hun sa disse ordene rullet riene inn, kroppen min slappet endelig av og jeg fikk en enorm flelse av lettelse i hele kroppen. Endelig noen som hrte p meg, endelig noen som hjalp meg. Fikk tildelt en ny fdestue, denne gangen en megastor en, med masse vinduer, var ogs badekar i denne. Her ble jeg koblet til en ctg mler, fikk satt en elektrode p hode til snuppa og fikk sjekket pning, som n var p 3 cm. Ble tilbudt lystgass, men dett er noe som jeg bare ikke orker tanken p. Klarer ikke konsentrere meg om den maska nr jeg har rier. S jeg gikk rundt meg selv og jobbet meg gjennom riene mine. Akkurat som sist s satt riene mine i lrene og i korsryggen min. Fikk ogs i meg litt frokost mens jeg gikk rundt der, prvde meg i 3 sekund p en slik fdeball, men det var absolutt ikke noe for meg. Da klokken ble 8, gikk nattskiftet av og dagskiftet gikk p. Tullet med jordmoren om at vi snakkes nok i natt igjen, noe hun bare lo vekk med at aldri at det skjer. Hehe, fikk inn en kjempe koselig jordmor student og en jordmor som skulle flge henne.





De mente at i og med at riene mine var s vonde som de var og at jeg ikke hadde kommet s mye lenger enn til 4 cm (som de mlte meg til), s burde jeg f en epudiral. Jeg ville ha en epudiral, men ville egentlig ikke ha den s tidlig i fdselsforlpet, men kroppen begynte bli ganske s sliten, s jeg takket ja. Fikk satt inn den j#### veneflonen, som jeg bare hater over alt p jord, og jordmoren ringte etter anestesilegen. Vet at det fort kan bli litt venting p f epudiral ut i fra hvor travelt det er. Men det gikk serist ikke mer enn 5 minutt fr de kom med vidunder tralla si. Og dette var en mann som hadde satt en del epudiraler i sitt liv. Sist gang med storebror s tok de seg kjempe god tid og forklarte meg hele tiden hva de gjorde. Men denne karen bare satte i gang og det hele var over p mindre enn 5 minutter. Hadde dette vert min frste gang s hadde jeg nok syntes at det var ganske s ubehagelig, men jeg fikk jo to epudiraler med storebror og visste godt hva de gikk i. S det var egentlig ganske s flott at det hele var over p s kort tid. Fikk epudiralen i 9 tiden p tirsdags morgen. Da klokken var blitt 12 s gikk en tiltaksliste inn siden at fostervannet var misfarget, de mente at jeg fortsatt bare var p 4 cm, s jeg mtte n bli satt p riestimulerende drypp for prve f fortgang p ting. N hadde ogs den ene foten min mistet helt flelsen, s det ble mye morsomheter nr det skulle sjekkes pning og nr jeg skulle kave meg inn p toalettet. Ikke lett med en fot man ikke fler at man har, hihi. Da klokken ble 15 sa tiltakslisten at det skulle kontaktes en lege. Da hadde jeg ogs ftt satt p en ny elektrode p hodet til prinsessa siden den frste ikke virket s bra. Legen kom og hun konkluderte med at jeg bare hadde 3 cm pning og dermed ikke var i aktiv fdsel enda. Jeg kjente hele kroppen knakk sammen, skulle det nok en gang ende med keisersnitt, klarte virkelig ikke kroppen min fde. Legen ville da at de skulle guffe opp det riestimulerende dryppet mitt, og det skulle gradvis kes helt til maks grensen. For n ble fdselen min nok en gang sett p som en igangsetting.

Klokken 16 gikk dagskiftet av og kveldskiftet kom p. Jeg fikk n en eldre dame som jeg kjente at jeg var kjempe skeptisk til. Likte henne ikke i det hele tatt, og dette gav jeg utrykk for til min kjre, s han spurte om hun hadde lest gjennom alle papirene vre. Det hadde hun ikke, men hun skulle gjre det med en gang. Og da hun kom tilbake var det akkurat som f en ny jordmor. Hun ble n akkurat det jeg trengte. Og vi ble kjempe lettet. Rundt klokken 17 kom de inn og spurte om det var greit at jeg byttet fdestue, da det var kommet inn ei som virkelig nsket seg badekar, og jeg brukte ikke mitt. Ingen problem sa vi, det gjorde oss ingenting. Vi ble s flyttet over til fdestue 9, og det var i denne fdestuen vi var i da vi skulle ha storebror. S det var egentlig veldig koselig, og veldig fint. Dryppet mitt ble n hele tiden guffet opp, og det gjorde slik at epudiralen sluttet virke i den fotet som ikke var flelsesls. Ga beskjed om dett til jordmor, s hun sa at jeg kunne f noe ekstra doser med epudiral nr jeg hadde behov for det. S ca hvert 45 minutt mtte jeg ha en ny dose helt frem til hun kom. Helt fantastisk. Jordmor sjekket pning igjen i 18 tiden, og da var jeg endelig kommet til 5 cm, endelig i aktiv fdsel. N fikk min kjre hre p fotballkamp p radioen, mens vi snakket lst og fast om alt mulig. Det var s utrolig deilig hre 5 cm, jeg kom aldri s langt med storebror. N var det ingen vei tilbake, det skulle bli en vaginal fdsel. I 20 tiden tirsdags kveld sjekket jordmor nok en gang pning, og da var jeg plutselig kommet til hele 9 cm. Wow, plutselig gikk alt s fort, n var hun snart her. Hun l enda ganske hyt s vi skulle vente en time til fr vi sjekket pning igjen. Jeg begynte n kjenne pressriene, p tross av store mengder epudiral. Da klokken ble 21 mlte vi igjen pning, og n var jeg endelig p 10 cm, men prinsessa l enda hyt og siden jeg kunne kjenne pressriene s kunne de bare f jobbe henne nedover fr vi startet med aktiv pressing.






Da klokken ble 21:30 kom nattskiftet p igjen, og vi fikk samme jordmor som tok imot oss natten fr, helt fantastisk, og noe som vi hadde hpet p, spesielt da det ble klart at vi kom til bli der p enda et nattskift. Klokken var rundt 22:30 da vi begynte presse, jeg holdt p i 45 minutt fr kroppen min sa stopp. Jeg hadde da ingen krefter igjen, og brlte at de mtte finne sugekopp for hjelpe meg. De tilkalte lege, og mens de ventet skrudde de ned det riestimulerende dryppet mitt for prve roe riene litt. Jeg l da bare skrek nr riene kom, holdt igjen og nektet presse. Jeg var helt borte, hadde panikk og klarte ikke helt ta inn over meg smertene som raste i kroppen min. Da legen kom ba jeg dem om enten stappe henne opp igjen eller hente henne ut med keisersnitt. Men legen ville prve sugekopp. Jeg var helt hysterisk, grt, ropte og skrek. Jeg ville verken presse eller puste, tror hele meg var i sjokk. Til slutt mtte legen og 3 jordmdre sette p sugekoppen, presse begge bena mine bakover, og de ba meg om presse. De satte ogs en bekkenbunns bedvelse spryte p meg (noe som jeg ikke ville ha pga spryteskrekk, hihi), og legen sa at n mtte jeg presse for viss ikke kunne prinsessa d. Da gav jeg de siste kreftene jeg hadde, og smerten var helt ubeskrivelig. Hun kom endelig ut klokken 00:32 natt til onsdag den 21. mai.

Hun ble klasket rett opp p magen min, og p dette tidspunktet var jeg s sliten og samtidig s utrolig lettet over at smerten endelig var borte at jeg ikke enset at hun var kommet en gang. Hun pustet ikke og ble dermed tatt ut for f litt starthjelp. Etter kort tid kom de og hentet min kjre slik at han kunne f vre med prinsessa. De jobbet da med f ut morkaken, noe som jeg ikke satte pris p. Jeg var fortsatt ganske hysterisk og ville bare f fred. Da den endelig var kommet ut, fortsatte de trykke meg p magen, noe som var utrolig vondt. Jeg ba p mine knr om at de skulle la meg vre i fred. De startet ogs sy, fikk aldri vite hvor mange sting jeg fikk, bare at jeg hadde en 2 grads rift. Da de endelig var ferdig med meg mtte jeg be dem alle om unnskyldning. For all skrikingen, kjeftingen og panikken som jeg hadde utsatt dem for. De bare lo av meg og sa at det var mer vanlig enn man skulle tro. Jeg spurte ogs om de ville g banke p de andre fderommene og be om unnskylding p mine vegne. Jeg var skikkelig flau over alt, og samtidig s utrolig takknemlig for den gode jobben som legen og jordmdrene gjorde. Fantastiske mennesker alle sammen.




Etter alt dette fikk jeg ta min frste dusj, p utrolig ust ben, hehe. Vi fikk kose litt sammen p fdestuen mens de gjorde klart alle papirene. Dette tok jo en hel evighet siden at fdselen min hadde vert s utrolig lang. Vi var utrolig trtte og slitne etter flere dgn p minimalt med svn. Men klokken ble hele 4 p natten fr vi endelig ble flyttet over til barselhotellet. Jeg fikk da tabellett som skulle stoppe melkeproduksjonen siden jeg ikke skulle amme, og vi fikk endelig lagt oss ned for litt svn, hele 3 dgn etter at alt startet.








Dette var min fdselshistorie om da prinsesse Helle kom til verden. Fdselshistorien om da prinsegutten kom til verden kan dere lese her. Innlegg om barseloppholdet kommer snart. Hper at jeg ikke har skremt noen med dette innlegget. For alt i alt vil jeg si at jeg hadde en fin opplevelse etter at jeg kom inn p tirsdagen. Men jeg m si at det var en alt for lang og tung fdsel ogs. Men veldig verdt det nr man fr en s fin premie.

#mammablogg #stoltmamma #fdselshistorie

Fdselshistorien min

  • 23.01.2013 - kl.12:15

Dette blir et ganske langt innlegg, da mye begynte noen dager fr.

Det hele startet med at jeg fredags morgen den 7.12.12 var p svangerskaps kontroll hos legen min. Der fant hun proteiner i urinen, hyt blodtrykk, pluss at jeg hadde ekstremt med vann i kroppen. D hun sendte meg inn p sykehuset for at de skulle sjekke meg for svangerskaps forgiftning. Jeg kom inn p sykehuset og satte meg ned ventet, p dette tidspunktet var jeg 37+4 uker p vei. Der ble jeg koblet til en ctg maskin, og de tok masse blodprver. Etter masse venting fikk jeg beskjed om at jeg var blitt innlagt p sykehuset til observasjon pga svangerskaps forgifting. Jeg ringte s til min kjre, som da trodde jeg var blitt lagt inn for fde. S han fikk lettere panikk.

Jeg fikk et dobbeltrom sammen med en annen jente. Og gjorde meg klar for kvelden. Jeg hpet p at de bare ville sette meg i gang, da jeg var dritt lei hele svangerskapet. Dagen etterp s ble jeg "utskreven", alts jeg mtte komme inn morgenen etter med urinprve og for ta nye blodprver. S ,jeg var skuffet for at det ikke skjedde noe. S jeg og min kjre hev oss i bilen og kjrte til Egersund for g i julebyen der. Dette i hp om at litt gng kunne f fart i sakene. Det eneste det resulterte i var at eg ble kjempe sliten og mtte legge meg med en gang vi kom hjem.

P sndagen var vi inne med nye prver, og fikk da beskjed om at jeg skulle komme tilbake tirsdags morgen med nye prver. Da ble jeg enda mere skuffet. De ville ikke sette meg i gang fordi jeg var frstegangs fdende, p tross av at lille gull var hele 28% overvektig inni der, og jeg hadde store problemer med g pga allt vannet i kroppen. S vi tusslet skuffet hjem igjen. Utover kvelden s begynte jeg f litt rier. Jeg ble litt skeptisk med tanke p svangerskaps forgiftningen og blodtrykket mitt, s vi reiste inn til fden for sjekke. Der kunne de se at jeg hadde rier og jeg hadde 2 cm pning. S vi ble sendt hjem for vendte p fremgang. Kjempe spente gikk vi la oss, i hp om at endelig skulle vi f treffe lille gull.

Mandags morgen har alle riene stanset, og jeg er kjempe lei meg. Bruker hele dagen p g opp og ned trappene og rundt og rundt i stuen hjemme. Ingenting hjelper, alt har stoppet opp. Tirsdags morgen reiser jeg inn kl 8 for levere ny urinprve og nye blodprver. Hele systemet til SUS krsjet, s da klokken var blitt 1 satt jeg enda ventet p prve svarene mine. Da kom en fantastisk dame som heter Olena. Hun sier; la oss f denne gutten ut, ikke noevits i at han skal ligge inni der. S hun spurte om jeg nsket bli igangsatt. Noe jeg gjerne ville. S de tok meg inn p et underskelses rom og satte inn en modningspille for f gang p ting. Jeg ringte min kjre sa at n skulle vi fde. Min kjre kjrte hjem for hente fdebaggen, levere valpen til sine foreldre og kom inn for vre med meg. Den frste modningspillene ble satt kl 14, s skulle vi vente helt til kl 18 fr de skulle ta ny ctg mling og sjekke pning. S vi gikk ned p hotellet for f i oss en siste god middag fr galskapet skulle starte. Vi satt i restauranten s p alle de nybakte foreldrene som trillet rundt p sine nye verdens borgere. Og vi gledet oss masse.

Kl 1730 ble det satt p ny ctg mler, og n var det gang p riene. Ikke nok til at det gjorde noe srlig vondt enda, men nok til at jeg kjente at n skjedde ting. De mlte pning igjen og n var den kommet til 3 cm. S da ble vi trillet ned p fde stuen. Vi fikk tildelt rom nummer 9. Det kommer jeg alltid til huske.

Her er det rett fr de tar vannet mitt. Og det var en spesiell opplevelse, snakk om fle at en foss renner ut av deg. Jeg lakk vann i helt til hanvar ute. Hver gang jeg reiste meg opp eller beveget meg, randt det ut en liten foss. Jeg fik satt veneflon i hnden siden jeg mtte ha epudiral pga blodtrykket mitt. Men den fikk jeg senere. I begynnelsen gikk jeg frem og tilbake inne p fdestuen, synes det var enklere med tanke p riene, enn ligge i ro. Men etter vert mtte jeg legge meg ned fordi de skulle ha ctg mling, den hadde jeg p nesten hele fdselen. De ville ogs sette en elektrode p hode til lille gull, slik at de kunne mle hjertelyden hans bedre. Dette var noe Lille gull absolutt ikke satte pris p, han smatt bare lenger opp i magen, s etter at jordmor hadde forskt 2 ganger mtte hun hente assistanse. En presset lille gull nedeover mens den andre satte p elektroden, og da ble lille gull sint inni der.

Etter en stund s begynnte riene gjre veldig vondt, s da ringte de til anestilegen som trillende med vidundervogna si for sette epudiral p meg. Jeg synes ikke at dette var noe spesiellt vondt, men de slet skikkelig med f den inn, pga alt vannet i kroppen min. De klarte nemlig ikke finne rygg virvlene mine skikkelig. Men de sa seg fornyde og sa at viss den ikke virket s mtte vi bare ringe s skulle de komme sette en ny en. Det som skjedde da var at epudiralen drepte riene mine, jeg gikk fra ha 3 rier p 10 minutt til 1 rie p 10 minutt. S da ble jeg satt p riestimulerende drypp. Og dette var helt jvlig. For da fikk jeg plutselig 5 rier p 10 minutt, og epudiralen funket absolutt ikke. Men jordmor mente vi skulle forske litt til fr vi ringte etter en ny. S i nesten 5 timer l jeg grt i smerter, mens min kjre satt fortvilet ved siden av og ikke kunne gjre noen ting.

Ca klokken 5-6 s ringte vi etter en ny epudiral. Og denne gangen kjente jeg nr de satte den, ikke noen ekstrem smerte men jeg kjente betydelig forskjell fra frste gang. Og denne gangen virket den. N kunne jeg ligge se p skjermen at riene mine kom, kjente ingen smerte, bare at magen ble knall hard. Endelig kunne jeg f sove litt. I 9 tiden kom de inn for sjekke pning, og den var ikke kommet lenger enn 4,5 cm. Og n l jeg bare skalv, var helt tom for krefter og energi. S jordmor ringte etter lege for hre hva de skulle gjre. Legen spurte om jeg nsket keisersnitt, jeg sa at det nsket jeg p dette tidspunktet. Jeg var helt tom og orket ikke ligge i 12 timer til. S da ble avgjrelsen tatt, lille gull skulle komme med keisersnitt

Her har vi endelig ftt beskjed om at n skulle lille gull ut, og vi skulle endelig bli foreldre. Siden denne datoen faktisk var 12.12.12, S skulle legene prve f det til slik at lille gull ble forlst kl 12:12. Men da klokken nermet seg 12 ble det klart at det rakk vi ikke, det kom inn et akutt tilfelle. S rundt kvart over 12 ble vi trillet ned til operasjons stuen. Her ble jeg lftet over p en benk, de satte enda en veneflon i meg, og guffet opp epudiralen. Jeg fikk surstoff opp i nesen, og de preppet meg for operasjon. Alle som var der var kjempe hyggelige, og spurte hele tiden om jeg hadde det bra. S sa de at de skulle teste om jeg var bedvet, jeg sa jeg ikke kjente noen ting. Eller kjente at de tok p meg, men ikke at det gjorde vondt. S etter hverdt s spurte jeg om de hadde begynt, og da sa de at de nesten var ferdige. Min kjre satt ved siden av meg og holdt meg p skulderen. Klokken 13:04 fikk vi hre verdens nydeligste lyd. En stk kjempe sint lille gull var kommet til verden.

Trene trillet hos begge to da vi hrte han for frste gang. Tenk n var vi foreldre. De pakket han inn i teppet og jeg fikk han p brystet. Verdens nydeligste lille prins. Etter et par minutt forsvant lille gull og min kjre, da skulle lille gull vaskes, veies og mles. Jeg ble lappet sammen, og da var jeg s sliten at jeg sovnet og l snorket p operasjons bordet. S ble jeg trillet videre til oppvkning. L her en liten halv time alene, fr lille gull og min kjre fik komme hilse p meg. Det var helt fantastik endelig f se hva som hadde skjult seg inni magen min i hele 9 mneder. Vi var begge stolte og lykkelige.

Lille gullet

12.12.12

~ Cassandra ~

~ Cassandra ~

Jeg heter Cassandra, og er 26 r. jeg blogger om livet som smbarns mamma og livet som samboer. Er det noe du mtte lure p er det bare sprre p bloggen eller ta kontakt p; cassandra_egeli@hotmail.com

Flg bloggen

  • Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    hits